|
22.07.11
Juni ja........... Hvordan kan en beskrive en slik
hund som henne i korte trekk?
Hadde det vert opp til meg
så hadde jeg latt FrontPage siden gått metervis nedover,
så mye er det å fortelle om "personligheten" til Juni,
men det skal jeg ikke gjøre
 ,
skal prøve å begrense meg, av hensyn til dere leserne
For å begynne med
begynnelsen:
En vakker sommerdag i 1999 stoppet Kjellaug i tunet hos
oss og fortalte at Loppa hadde fått valper, jeg måtte
komme å se!!! Vi hadde fra før Border Collien Topsy, som
jeg gikk lydighet Elite med. Jeg ble med til Stokkadalen
og fikk se disse herlige nøstene, 3 tisper. En grå, en
sort og en tri color. 27. juli kom da Juni hjem til oss.
Navnet hun fikk, Juni, er en artig historie for seg. Jeg
og min mann Åge har aldri vert uenig om barnas (Stian og
Silje) navn, men hver gang vi fikk hund klarte vi ikke å
bli enige. Han ville kalle henne opp etter bestefarens
hund Fenny, men det hadde vi gjort før, så det var ikke
aktuelt. Jeg ville kalle henne Stella, men det var et ku
navn, så det fikk jeg ikke :-)) og sånn holdt vi på.
Vi satt ved middagsbordet og diskuterte da jeg kom til å
kikke på kalenderen:
"Ehhh... Ka med Juni? Det passer jo godt til henne
som er født 1. juni?" sa jeg.
Og sånn ble det
Vi startet med lydighets trening med en gang. Kjellaug,
som da gikk lydighet med Junis 2½ år gamle far Varg,
"gikk etter meg i sømmene".
Og på den
måten unngikk jeg de verste fellene. Juni har STOR
arbeids lyst, jeg tør ikke tenke på hvordan hun hadde
blitt om ikke Kjellaug hadde vert etter meg :-)
Vi
debuterte i
KL I i sept. 2000,
KL II i mars 2001 hvor
vi og ble Rogalandsmestere i KL II på hjemmebane i sept.
KL III debuten tok
vi på NKK Bergen i mars 2002 uten det store hellet, men
derimot i Vikingskipet, samme år, fikk vi det etterlengtede
opprykket til KL Elite. Nå la vi oss i hard trening, vi
skulle opp "og spise kirsebær" med de store.
Så dette måtte gjøres
grundig. Debuten i
Elite valgte jeg å ta i Sverige på
ferie 2003, og det skulle vise seg å være lurt. Vi fikk god
tid til å forberede oss og trene, bort sett i fra metallen
over hinder, for hinder det hadde vi ikke i hagen til
"Bestemor", Vi endte opp med 275,5 p. og en
SVENSK 1. premie.
med 0 på hoppet (÷
30), Men det skal vi si oss godt fornøyd med.
I
Vikingskipet samme år fikk vi vår 3. førstepremie, så nå
manglet vi bare "sløyfa". Lykken var stor da vi fikk den
i Ronneby, Sverige 2004. Nunni var SNLch!!!!!
I 2005 fikk vi en del
ned turer, motivasjonen var dalende. Vendepunktet for
oss kom da
Niina Svartberg holdt
kurs i konkurranse psykologi i ØEVHK i april.
Utrolig inspirerende, og lærerikt kurs
Høsten 2005 fikk Juni
valper, og naturlig nok ble det ikke mye konkurranse på
oss denne vinteren, ikke før NKK Bø i Februar.
Motivasjonen var stigende, dels fordi vår datter Silje
på 16 ble med på en del turer, vi hadde mye moro sammen,
og lille Jenka valpen fikk sin sosialisering.
Høydepunktet kom i august '06. På 3. forsøk klarte vi å
kvalifisere oss til finalen i NM.
DEN STØRSTE DAGEN I MITT 15 ÅR LANGE AKTIVE LIV MED HUND.
En 11. plass i finalen, vårt høyeste mål var nådd.
Høsten 2006 overtok Silje, Juni som
LP-hund. De trente jevnt og trutt mot å "komme inn i
bobla" frem til mai 2007, da de entret ringen i sammen
for første gang, på hjemmebane i Vats.
Silje fikk lære mye om Lydighet igjennom Juni. De trene,
gikk på kurs og konkurrere sammen i 2 år, frem til Juni
i en alder av 10 år ble pensjonist. De siste 2 årene
fikk Juni være opptatt med å være "bestemor" for valper,
og ellers bare gjøre ting hun syntes var morsomt. Fra
nyttår 2011 og frem til sommeren viste Juni tydelig
sviktende helse, og hun orket ikke lengre holde det
tempoet hun hele sitt liv har holdt, "Junignisten" var
borte. Juni er ikke Juni, når hun ikke får holde på med
det hun elsker aller mest.. JOBB!!.. i august 2011 var
tiden inne for å avslutte et innholdsrikt fantastisk
liv, for en fantastisk hund.
19.08. 2011
Myrullen's Hey June "Juni"
¶1. juni 1999 -
V19. august 2011
En lang og begivenhetsrik reise
med vår kjære Juni er nå over.
Dagen er kommet for å sette strek for ditt lange aktive liv som Familiehund, LP-hund,
Valpe-preger, Gjeterhund
og ikke minst min store læremester.
Mye av det jeg har lært om hund,
har jeg
lært gjennom deg.
Takk for alt du har lært oss, og gitt oss.
Du vil for alltid bli i vårt hjerte.
Løp avgåre og finn dine venner nå, kjære Juni. |
Juni med NM-Rosetten sin
 |
